Den aktive skjerminnretningen OLED lyser selv ved en spesifikk piksel av skjerminnholdet, og realiseres av et enkeltlags polarisator; LCD-skjermen er en passiv skjermenhet, og trenger andre lyskilder (bakgrunnsbelysning) for å bli opplyst, og kan vises gjennom CF, flytende krystallglass og polarisator.
LCD-skjermen er begrenset til de to viktigste årsakene til blenderforhold og begrensning av optisk struktur. Overføringen er alltid over 10%, og den kan være så høy som 7%. Derfor ønsker LCD å oppnå høyere lysstyrke. Det er nødvendig å øke lysstyrken i selve baklyset, det vil si å ofre et stort strømforbruk for å bytte lysstyrke.
l, dette er nå hovedårsaken til at lysstyrken på LCD-skjermen er vanskelig å overstige 1000 lumen, og kontrasten er vanskelig å overstige 1500. OLED-er har ikke denne begrensningen. De kan oppnå høy lyshetskontrast og lett nå 3000, noe som er langt fra et nivå.
Også på grunn av de forskjellige skjermprinsippene, kan OLED-er oppnå høyere effektivitet og bedre synsvinkel enn LCD.
